Til kassen
Totalt: 0,-

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
Til kassen
Total: 0,-

Mitt første foredrag

På torsdag 22.10 var jeg på Montana Vandrerhjem i Bergen og hadde ett lite innlegg for Bærekraftige liv på Landås.

Foredraget het:En plast og søppelfri hverdag, er det mulig?

Min del handlet om mindre plast i hverdagen og så hadde Kristine Ulleland fra Grønare Kvardag ett innlegg om søppelfri hverdag. Kristine er Norges første Zero-Waste blogger.
Mye spennende her altså. Jeg legger ut hele fordraget i sin helehet til alle de som ikke kunne komme, eller som bare er litt nygjerrig. Kanskje det finnes en "premie" i bunnen av dette foredraget også... ?

EN PLASTFRI HVERDAG! AV AGENT M – skrevet av Monica Flagtvedt

 

 

Tusen takk for at dere kom.

Litt om meg før vi begynner.

Jeg heter altså Monica Flagtvedt og  snart 45 år. Snart!.... Og driver nettbutikken www.agentm.no

Jeg har ikke alltid vært opptatt av en plasfri hverdag. En gang i tiden så hadde jeg også Tupperware i skapet mitt, og drakk Imsdal vannflasker for fote.  Jeg ble faktisk ikke sett uten.

Det som forandret seg var at jeg ble gravid. Da jeg gikk gravid og plutselig måtte møte på ukjente plasser som helsestasjonen og fikk jeg brosjyrer som het blant annet; ”Barns Kjemiske hverdag” .

Hvaaa!!! Tenkte jeg. Hva skal barna med de kjemiske stoffene, kan vi ikke holde de for oss selv? Eller låse de inn i ett skap, trygt for barna? Der begynte min reise. Og den reisen har vært lang, og den stopper ikke.

Vi må ha forandring! En endring, for oss selv, for barna våre og for den vakre kloden vår.

Jeg ble som alle mange andre vordende og nybakte foreldre opptatt av hva jeg puttet i meg, og hvilke produkter jeg om gikk. Jeg ble en påpasselig vaktbikkje. På grensen til det hysteriske. Og det ble ikke bedre når poden ble født. Eller mini-agenten som jeg kaller han for. Heldigvis har det roet seg litt nå når jeg har fått bedre forståelse.

Mini ble født i slutten av 2008, akkurat da BPA-bomben slo ned i Norge.

Etter å ha lest meg opp på BPA i plastprodukter, bestemte jeg meg for å test hvert eneste produkt som min lille skulle være i befatning med først, selv altså.

Det betydde at jeg måtte smake på tåteflaskene hans og suttekoppene hans. Og vet du hva, de smakte PLAST!!!

Hvem vil ha lunken melk med plastsmak?

Eller vann med plastsmak. Grøss!!

Jeg bet meg merke i at, hmmmm , mine flasker smakte vist nesten det samme, jeg bare slapp å ha lunken melk i de.

BPA er kjent for å være hormonforstyrrende og mulig kreftfremkallende. Brystkteft og prostatakreft bli ofte nenvt, sammen med autisme, fedme og allergier.

Etter å ha funnet en side der jeg kunne få byttet mine Philips Avent babyflasker direkte hos produsent , uten kostnad, til noen ekle gule plastflasker – som var BPA frie, lurer på hva i himmelens navn som var i de, og da de også smakte ekkelt, eller plast, leste jeg mer.

I USA kunne jeg lese at BPA stoffet - som de mente var farlig for barn, bare var byttet ut med enda ett annet stoff som vi ennå ikke vet noe særlig om, var det slutt.!!

Ingen flere plastflasker for oss. (de lærde strides fremdeles om de er farlige for oss eller ei,  – jeg er ikke i tvil).

Vi fant glassflasker til babyen og til meg selv i Danmark. De ble nettbutikk-ideen født.

Nå er mini 7 år, og drikke bare av glass, eller stål eller bambus eller keramikk. Maten pakkes inn i naturlige materialer og jeg har prøvd å gjøre min og hans hverdag mindre ”kjemikalierik”. Dessverre har vi kjemikalier rundt oss over alt, og mange av de kan vi faktisk ikke klare oss uten i dag. Mens andre igjen er ganske lett å unngå med noen enkle lure triks.

Tenk naturlige materialer først og fremst.  Stål, glass, porselen, tre, bambus, bomull, ull skinn, osv

Mange av mine fanesaker i dag, har kommet frem av den bevisstgjøringen som skjedde da mini var liten og frem til i dag og det stopper ikke. Den fortsetter.

Jeg vist f.eks ikke den gangen at plast var fra olje. Jeg viste heller ikke at polyester var plast. Ei heller at nesten alle plaststoffer som finnes starter med poly – something. Polymerer blir de kalt. (se etter det på klesplagg og sminke/kosmetikk)

Viste dere at av all den oljen Norge pumper opp av havet, så er blir 38% av den (Ufornybare ressursen – som alle sier snart går tom) gjort om til plast og plastpodukter.

 

Dine bakeboller og plastkrus,  plastflasken, plaststolen i hagen eller den nye polyesterblusen, eller den gode og varme fleecejakka. (Fleecen kan være resikluerte flasker også).  

Noen kan jo også si at olje er ett naturprodukt, og ja, det er jo de gamle dinosaurene og restene av de som døde ut for flere millioner år siden vi pumper opp av havet og landjorda, men for å få olje til å bli plast, så må den tilsettes kjemikalier. Uansett!!

Så til noen TIPS for å bli mer plastfri i hverdagen! Endelig!

Start med mat og drikke oppbevaring og på kjøkkenavdelingen! Det du putter i deg direkte, eller oppbvarer mat og drikke i kan ha stor påvirkning.  

Først kommer noen tips som ikke finnes i nettbutikken min, men du enkelt kan få tak i.

Når jeg nå sier "Kast", så kan du selvfølgelig også gjenbruke de til noe annet enn det de opprinnelig var tenkt til… Vi skal jo ikke kaste bare for å kaste, men noen ting er rett og slett for farlige. Vi får håpe at de lukkede avfallsanleggene i Norge er lavutslipp.

Kast gamle plastskjærebrett, kjøp eller lag treskjærebrett, ta vare det barna kommer hjem med fra sløyden. Eller spør noen som er flinke å lage produtkter i tre. Treet må selvfølgelig ikke være sprøytet.

Kast gamle plastkopper og tallerker, bruk naturlige materialer, glass, stål, keramikk eller bambus.

Melamin er dessverre ikke bedre, i allefall ikke for sure råvarer, fete råvarer eller mat over 70 grader.

Kast ødelagt og sprukken plast. De lekker kjemikalier som en Non-Stick stekepanne med risser i.

Kast steke og røereredskaper i plast som du ikke kjenner opphavet til, gammel plast er dårligst. Flest kjemikalier. Bruk redskaper i stål eller tre. Sjekk loppemarkedene.

Jeg er for gjenbruk, gjenbruk er bra, men ikke på gamle plastleker.

Ofte er det mye Ftalater i gamle plastleker. Føles de klissete eller glatte, sleipe på en måte, så styr helt unna.   Bruk også nesen din. Lukter det plast eller vondt, ikke bruk det.

Har du arvet LEGO eller DUPLO og ønsker å vaske de? Ikke vask LEGO eller DUPLO  i oppvaskemaskinen,  må de vaskes, vask de i ett vaskenettnett i vaskemaskinen på lav varme. Ca 30 grader, kort program. Oppvaskemaskinen er for varm.

MÅ du bruke plastprodukter? Har du en familie med fire barn og en masse plastmatbokser, vask plasten for hånd. Alt som vaskes i opp til to timer i sterk varme har en større sjanse for å avgi kjemikalier enn om det vaskes i høy varme i ett minutt.

Det tar ikke så lang tid som du skulle tro. Vanens makt er stor.

For å starte ett liv med mindre plast i hverdagen;

Start med de de 5 store plastsynderne av engangsplast!

1. Engangsflaske i plast. Bytt til flaske i glass eller stål.

Paradoks: Aluminiumflaskene har vist seg å ofte ha ett belegg på innsiden som er gulaktig. Etter en stund flasser det av. Kalles ofte ECO liner, men jeg vil ikke spise det. Tror ikke det er maisvoks… (google SIGG og ECO liner !!!)

2. Engangskruset til kaffe eller te.

Pappkruset er ofte linet med ett plastbelegg som gjør de tette, men også vanskelig å resirkulere og å bryte ned i naturen, og så er det den plasttoppen da. Bytt til porselen, glass, stål eller  bambus. Verken porselen eller bambus kan reisirkuleres i dag, så da er en glasskopp eller stålkopp best i forhold til bærekraftighet. Går de i stykker kan de resirkuleres. Bambus kan ofte komposteres og er også ett bra alternativ.

3. Handleposen

Ta med din egen, finn bedre alternativer til boss eller avfallsposer. Økologiske bomullsposer og kurver i bast eller hamp kommer best ut miljømessig. De kan komposteres når de er ferdig. En kurv vil gjerne vare lengere enn en bomullspose. Men en bomullspose kan vaskes.  Litt smak og behag.

Paradoks: Miljødirektorat vil at Norge skal slippe unna en plastposeavgift fra EU, fordi vi bruker plastposene som bossposer og dermed blir miljøbelastningen mindre. Enig?

Diskutere etterpå?

4. Plastsugerør. Bruk glass, stål eller papir.

Si nei til sugerør der du kan. Men så elsker jo barn sugerør. Og noen trenger sugerør da de har så følsom emalje, eller har problemer med å få i seg nok væske. Da kan ett sugerør i glass eller stål være ett bra alternativ.

Skal du ha barnebursdag, anbefaler jeg papirsugerør. De kan som regel ikke gjennvinnes, men er bedre enn plastsugerøret. Ingen vil at plastsugerørene skal komme på avveie og lage så stor skade som hos havskilpadden Olive!

5. Plastposen til matpakken!

Bruk matboks i stål, glass (mest bærekraftig da de kan resirkuleres), eller en bomullspose, eller komposterbart papir, eller Bee´s Wrap som også kan komposteres. Bambus kan også være ett bra alternativ.

 

Her er noen utenlanske kilder som skriver godt om å unngå plast i hverdagen. Mange fine tips fra disse fine sidene her:

Plasticfree July

Beth Terry sin plasfrie guide 

og sist men absolutt ikke minst: Plastic Pollution Coalition

 

 

Min plastfrie hverdag er tatt litt lenger enn bare de 5 store.

Jeg har lest og fått med meg så mye mye mer. Mest om at plasten er blitt ett stort miljøproblem. Som regel er det engangsplast på avveie.  Ofte havner det i havet, og der gjør det stor skade!

For dyrelivet,  for fiskene og for fuglene.

I Norge har vi bare akkurat åpnet øynene for dette. Dette er ikke ett problem bare for Stillehavet, men ett problem også for oss.
De som kan dette sier jo at den vakre planeten vår ikke burde hete jorden, men vannplaneten. Planeten vår er 70-80% vann, og vet du hva, vannet ser ikke grensene vi har satt på kartet. De fleste hav henger faktisisk sammen. Og ett yoghurtbeger mistet på gaten i Norge, kan blåes til havs (med det været vi har for tiden tar ikke det lang tid), og senere dukke opp hvor som helst i verden.

Sprøtt?

Det kan være 5.25 trillioner plastbiter i havet og det kommer bare mer.

I det siste har det vært mye snakk om mikroplast i Norge. Og mikroplast fra tannkrem og skrubbkremer, men en mye større kilde til mirkoplast er faktisk tøyet vi vasker. Fleece, polyester, polyamid osv osv.

Følg "Forby Mikroplast" på Facebook her.

Der kan du også finne en app til telefonen din som kan hjelpe deg å styre unna verstingene i kosmetikk.

Men det er altså ett paradoks at det overhodet ikke er den største kilden. Les mer om det her!

 

Så jeg søker så langt det er mulig at alle produkter jeg kjøper er plastfrie og laget av naturlige materialer.

På noen områder kan jeg ikke klare meg uten plast.

Briller, hårføner, glattejern, du vet kjøleskap og vaskemaskin osv. Noen steder går det bare ikke. Noen ting må vi bare leve med.

 Og jeg kjøper vanlige produkter i butikken, men prøver å få kjøpt varer med minst mulig emballasje. (og kjemikalier).

Jeg synes det er helt sprøtt at økologiske varer ofte er mer innpakket i en vanlig dagligvare butikk enn de uøkologiske varene. Sikkert fordi de ikke skal blandes. Øko varene er jo mye dyrere. 

Kristine Ulleland, fra Grønare kvardag kan helt sikkert si noe om hvordan hun reduserer plastavfallet som jeg i dag står og sorterer og resirkulerer.

Vi vet jo at resirkulering ikke er løsningen. Plasten som resirkuleres forringes hver gang. Og vi kan jo ikke akkurat legge fra oss den dårligste meste kjemikalierike resirkplasten på fotballbanene, idrettsbanene og lekeplassene til barna kan vi vel?

Les rapport fra TEKNA om resirkuleringsproblematikken!

For å si det slik, jeg har blitt så ”plastmotstander” at jeg ikke får kjøpt meg ny jakke. Jeg finner ikke en eneste en uten polyester i kjedebutikken, og de andre butikkene der man skulle tro jeg kunne finne en ullfrakk eller lignende, så blander de polyester inn i ullen. Hva er vitsen med det vel…. ?

Sikkert den samme som alle fyllmidlene i maten og kosmetikken vår, men det er jo en helt annen historie, som også er rimelig lang.

Vi må stoppe tilførselen før det er for sent.

Dette er den største fare i dag.. Vilt! Noen sier at denne faren er større en klimaproblematikken, da denne faren allerede er ett faktum. Jeg overlater til forskerene å bestemme seg for det. Alt henger vel sammen kanskje?

Hvis du spør meg må vannflasker, brusflasker, snusbokser, yoguhurt begre, snop og godteriplast, plastposer byttes snarest til ett mer nedbrytbart materiale. De er værstingen i naturen.

I andre land ser de på om de kan bruke rekeskall, sukker, mais eller sopp osv som emballasjemateriale. De har klart å lage brukbart skinn av ananas. 

Helt til slutt vil råde dere til å gjøre er også å være på vakt etter "greenwashing" produkter på jakt etter gode og naturlige produkter. Veldig viktig å ikke kjøpe ett produkt som bare ser "grønt" ut.

Våre store og små produsenter har fått med seg at vi er blitt mer bevisste som forbrukere, de snakker om den grønne bølge. Det er ikke alt som er like grønt som de fremstår som.

Vær bevisst, bruk sansen dine, er dette naturlig, kjennes det ok ut, lukter det bra, eller helst ingen lukt, eller lukter det kjemisk. Føles det bra å ta på.

Les ingredenslisten og spør!

Tusen takk for at dere ville høre på meg! 

Til ALLE som leser dette, vil jeg tilby en rabattkode på 15% på alle produkter i nettbutikken i ut oktober, rabattkoden er "BEREKRAFTIG" rett frem, store eller små spiller ingen rolle. Bare bruk koden i kassen og rabatten kommer på alle produkter.

 

Sånn helt til slutt vil jeg også si noe om de oppløftende nyhetene. Noen prøver å rense havet for plast - Denne mannen har kommet ganske langt: https://www.theoceancleanup.com/

Men vi trenger alle som kan bidra, ser du ett stykke plast på avveie, plukk den opp. Den er på vei til havet, eller i en dyremage. Ikke la den gjøre det.

Det er mange sterke krefter som ønsker en bedre og mer bærekraftig hverdag.


Kommentarer